Clincher eller tubular?

Tidligere var dette et enkelt spørsmål å besvare: På trening brukte man clincher (dekk og slange), mens man i ritt brukte tubular/pariser/limedekk (kjært barn har mange navn). For proffene vil nok dette fortsatt være gjeldende, i hvert fall under fellesstarter hvor man har behov for et lettere og mer responsivt hjulsett. Ved en punktering på tubular-dekk, kan man fortsatt sykle en stund frem til lagbil kommer opp med nytt hjul. Under temporittt, hvor vekt ikke er så avgjørende, vil begge typer bli brukt. Tony Martin skal ha vunnet temporittet i VM i Doha i 2016 på clincher-hjulsett.

Det er lite som slår følelsen man får av et tubular hjulsett, som Matt Stephens sier i videoen over. Akselerasjonen og lavt vekt, samt egenskapene på veien er enestående.Men så er det veldig tidkrevende å bytte dekk på tubularhjul, i tilegg at det fort blir noe ordentlig gris med limet.

Det er både fordeler og ulemper med clincher- og tubular-dekk.

Clincher:

  • Rimelige
  • Enkelt å bruke
  • Litt tyngre enn tubular

Tubular:

  • Lav vekt
  • Bedre grep
  • Responsivt
  • Bedre kjørefølelse
  • Bedre punkteringsbeskyttelse
  • Forholdsvis dyre.
  • Tungvint å bytte dekk

 

Med de brede clincher-hjulene som nå produseres for å kunne tilrettelegge for bredere dekk, 25mm og 28mm, så vil komforten og grepet bli bedre med clincher enn tidligere, da man kan ha mindre lufttrykk i dekkene. Veigrepet når man svinger vil bli bedre, og mye av slagene og ujevnhetene blir absorbert av dekkene.

Forskjellene mellom tubular og clincher blir altså mindre og mindre, og med tanke på at det er mye enklere å bruke clincherhjul i det daglige, samt at det er rimeligere, både hjulene og i drift (enklere og billigere å skifte slange fremfor hele dekket), så er det ikke rart at mange nå foretrekker clincher både til trening og konkurranse.

Ta en kikk på clincher og tubular landeveisdekk fra Continental på tempoas.no